Dag 9: Helvetes togtur

Vi startet dagen med et morgenbad paa Levantos sandstrand.

Det var herlig.

Vi hadde vel og merke smort oss godt med solkrem denne gangen - ikke en flekk fikk slippe unna.

Etter at vi hadde kjopt solkrem med faktor 30 og 50, tenkte vi at: Denne byen var veldig koselig, men naa er det paa tide aa ta turen inn i Frankrike igjen. Neste stopp: Cannes.

Klare for aa gaa paa toget. Merkelig nok begynner sekkene vaare aa bli mer og mer stappa. Hmm, vi har da ikke kjopt saa mye?

Det var vaaarmt aa gaa til togstasjonen. Lite visste vi om at vi skulle snart faa kjenne paa hva varme virkelig er...

Veronika passer paa bagasjen.

Toget var helt insane VARMT!  De ordene der beskriver ikke paa langt naer den varmen vi opplevde! Ubeskrivelig HOT rett og slett.

En togtur vi trodde skulle vare i maks to-tre timer viste seg aa skulle vare i 5 timer. Toget var uten air-condition og alle doene paa hele toget var stengt grunnet at alle var tette og stinket verre enn noe annet jeg har luktet i hele mitt liv. Med jevne mellomrom skyldte det bolger av denne stanken mot oss der vi satt med hver vaar vifte - helt til Veronika sin ble odelagt av hennes desperate forsok paa aa overleve. Vi unngikk aa drikke for mye fordi det var umulig aa gaa paa do. Alle paa hele toget (bortsett fra de faa priviligierte sjelene som satt paa den eneste vogna med air-condition) saa ut som som de holdt paa aa besvime; Alle som orket viftet seg i ansiktet med det de hadde for haanda, mens resten enten sov eller desperat gikk rundt paa toget for aa  prove aa finne et toalett de kunne bruke. I tillegg var det mangel paa oksygen paa toget. Jeg er overrasket over at jeg klarte aa sovne paa dette toget i det hele tatt, men skremmende nok folte vi begge at vi fikk frysninger enkelte ganger - og ikke fordi det plutselig ble kaldt!

Vi burde tomt sikkert 5 slike vannflasker, men ingen av oss drakk opp èn engang! Ikke hadde vi med oss nok mat heller. Interrail er hardt for kroppen.

Ved siden av oss satt det to brasilianere som var paa Eurail. Vi fikk snakket en del med dem, og de var ogsaa enige i at det var helt insane varmt. De hadde heller aldri opplevd noe lignende paa et tog, og naar dette til og med var for varmt for dem sier vel det sitt. Vi folte et slags samhold der vi satt.

Og bare for aa understreke vaar desperasjon: Toget tok som sagt 5 timer, like lang tid som toget vi tok fra Milano til Roma. Avstanden var likevel bare en brokdel av avstanden Milano-Roma. Toget stoppet nemlig paa alle smaastasjoner paa veien, og kjorte i sneglefart. We just love lokaltog.

Lettelsen var enorm da vi endelig saa skiltet med "Ventimiglia," og kunne gaa av. Et nytt regionaltog skulle ta oss til Cannes, og vaart storste haap var at vi skulle faa et tog med air-condition.

Endelig et nytt tog med air-condition og toalett! Vi kunne ikke vaert gladere!



Etter 8 timer uten mat fikk vi endelig kommet oss paa en restaurant i Cannes. Heldigvis var maten veldig god. Endelig ble vi mette!

 Elida