Dag 8: Burn, baby, burn!

Vi ville bare langt, langt bort fra Genova og de ekle posefolkene, saa skrudde vekkerklokka paa halv sju og tok det forste toget som gikk derfra; 7.52. Det var en lettelse da vi satt paa toget paa vei bort.



Plutselig var vi framme i byen vi hadde bestemt oss for aa dra til; Lèvanto.

Vi ble baade lykkelige og lettede da vi kom ned til sentrum av byen - bare 7 minutter fra den lille togstasjonen. Alle ville hjelpe oss med aa finne fram til steder naar vi spurte dem, det var ingen posemenn i sikte. Byen var den rake motsetning av Genova, med et lite sentrum med smaa sote butikker (som vi forovrig gikk bananas i), mange skandinaviske turister som skulle paa hiking, og en dame som sang morgensang for alle i byen. Det lod omtrent slik: Maaariia, Eliiida! EEooo! - Hver gang vi faar lyst til aa ta en trall synger vi den sangen.

Vi tok lunsjen i en rolig park som laa  midt i byen.



Det var ikke bare vi som syns det var fint i Levanto. Over alt i hele byen satt det mange koslige folk paa benker, saann som denne mannen her.

 

Det tok oss ikke mer enn ti minutter for vi hadde oppdaget hele byen. Der var virkelig en sjarmerende liten by vi hadde kommet til.



Her er vaart hotell, La Loggia. Her kunne de ikke et ord engelsk, men vi klarte aa forstaa hverandre ved hjelp av kroppsspraak, litt amatormessig italiensk og litt engelsk.

Byen ble ikke mindre koselig og idyllisk av at alle syklet rundt paa sote sykler som denne. Alle gatene var enveiskjort, og i en saa liten by var det rett og slett mest praktisk med sykkel. De som ikke sykla gikk midt i gata.


Vi hadde lest i guideboka at Levanto visstnok hadde de fineste sandstrendene "miles around," saa de maatte vi selvfolgelig prove ut. Det stemte forsaavidt, men det endte dessverre med at begge ble solbrendte. Veronika klarte seg fint med faktor 15, men var visst litt slurvete. Elida derimot ble mer jevnt stekt overall, og burde hatt mye bedre faktor enn 20. Vaar nordiske snofargede hud fikk sjokk.



Typisk slurv. Veronika glemte ogsaa aa smore baken, saa den er like rod om ikke rodere. Hun gleda seg veldig til togturen dagen etter.  Elida ble saa tomat at vi vil spare dere for synet. Vi tok det harde valget og sensurerte henne ut.



 

Etter den altfor store dosen med sol vaaget vi oss ut igjen naar sola ikke var saa sterk lenger.




Vi maatte jo ha middag - og dessert! Begge tok en Coppa Choko.



Den var skikkelig god!

 

Paa doen fant vi en tannborstemaskin. Fin hvis man har glemt tannborste. Man kunne til og med velge farge!



Da vi la oss kunne vi ikke vaert mer lykkelige over at vi ikke lenger var i Genova. Grunnet solbrentheten var vi klare for en rather painful night.

Elida