 |
| Frokosten vår i Lyon var den desidert dyreste frokosten vi hadde på turen vår. Det var også bra for interrailmagene; vi ble gode og mette. Dessverre var det ikke lov til å ta med seg matpakke fra buffeten. |
 |
Her er den fine heisen på hotellet vårt i Lyon. Franskmennene unnskyldte seg på et skilt inni heisen:
"We are actually making some work on the hotel." Hmm, actually. |
 |
| Det regna i Lyon. Her kom akkurat toget vårt kjørende inn på plattformen. |
 |
| Da vi kom til Paris fiksa vi oss et rom på et youth hostel. Mens vi venta spiste vi en særdeles god lunsj på en koselig cafë. |
 |
| Vi var litt spente på hvordan det ville bli å bo på hostel.. |
 |
Her prøver vi (det dyre!) internettet på hostellet vårt. Det var dårliiig!
Tok ti minutter å få opp google. Hmm. Det sier vel sitt. |
 |
| Etter å ha lagt fra oss ting på hostellet tok vi oss en sykkeltur til et koslig sted - og der fant vi enda en Starbucks! Det resulterte i besøk nummer to i Starbucks-besøks-rekka. Herlig liten pause. |
 |
| Vi elsker å sykle i Paris! |
 |
| Været var dessverre ikke på topp, og her regna det faktisk litt. Jaja. Vi interrailere tåler litt vind og vær! |
 |
| Navn: Strong |
Så sykla vi videre til Latinerkvarteret for å finne et sted å bo for natta dagen etter. Vi sykla egentlig først til et annet strøk til et billig hotell vi fant på nettet, men der var det ekkelt. Det minte om Genova. Posemenn. Så derfor endte vi opp i Latinerkvarteret som var utrolig koselig. Mens jeg, Elida, passa syklene gikk Veronika inn på et av hotellene (selvfølgelig 2-stjerners) for å høre om de hadde noe ledig. Da hun kom tilbake så jeg bare en leende Veronika komme bortover mot meg. Resepsjonisten hadde visst snakka veldig lavt. Dessuten trodde han at Veronika het Strong til etternavn. Vi måtte le da vi hørte for oss samtalen som kom til å spille seg ut neste dag da vi kom dit for å "hente" rommet vårt: "Hey, I'm Strong."
 |
| Etter vår mening var hostelrommet utrolig lekkert. For et fargevalg! Legg merke til ovnen i bakgrunnen som er malt i en meget fin lillafarge. |
 |
| Etterhvert ble det på tide med litt middagsmat. Her ser jeg ikke så altfor fornøyd ut; fant nemlig en elastisk strikk i kyllingen vår. Nice. |
Da vi sa det til servitøren vår sa han bare at det var helt normalt, samtidig som han slo hendene i kryss foran brystet og sa: "Chicken, you know?" Vi prøvde å si det til enda en kelner, men etter at vi ble møtt av akkurat samme svar fra ham måtte vi bare gi opp. Hmpf! Franskmenn! Vi som hadde håpet på gratis dessert.
Vi spiste allikevel crepes med nutella, kompanjert av en fra klassen vår som tilfeldigvis var i Paris samtidig som oss. Han var på Interrail alene. Impressive!
Elida
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar