fredag 14. oktober 2011

Tips

Vi var igjennom litt av hvert på turen vår, og har gjort oss noen erfaringer som vi tenkte at er verdt å dele med dere, sånn at dere kanskje kan lære av våre feil! Mens vi i forrige uke satt på en kafé, nærmere bestemt Wayne´s Coffee, og nøt en herlig caffè latte, skrev vi derfor denne tips-lista til dere:

  •  Husk vaskemiddel, enten i flasker eller poser. Det er veldig lurt å ha med sånn at man kan vaske klær i vasker etterhvert som de blir skitne. Og tro oss - de blir skitne!
  • Guidebøker - særlig hvis du skal besøke flere byer i samme land! Det redda oss tross alt da vi havna i Genova (verdens, i hvert fall Italias,  ekleste by der vi ble omringet av posemenn)
  • Benytt deg av bysykler i byer der dette er en mulighet! Sinnsykt gøy og en perfekt måte å oppdage byen på. Men husk at det er stor sjanse for at de trekker et depositum fra kontoen din. Sørg derfor for å ha nok penger der før du setter i gang. Ellers er det stor fare for at du står i en klesbutikk ved Louvre og ikke skjønner hvorfor de 103 euroene du skal betale ikke er der.

  • Pakkeposer (vakuum) hjelper deg å holde styr på klærne i sekken, samtidig som klærne tar litt mindre plass. Koster ca. 50 kr på Clas Ohlson.
  • Husk at det er ikke så lett som at man bare kan hoppe på ethvert tog uten å betale eller reservere noe som helst - du må regne med reservasjonskostnader, i hvertfall når det kommer til Vest-Europa.
  • Antibac (flytende og servietter) redda oss på kaféer, restauranter, tog, hoteller osv. Et MUST!
  • While in Rome / Italy: Stå ved baren og spis; det er både billigere og du kan føle deg som en ekte italiener!
  • Ikke gjør som oss og velg det første og beste hotellet rett ved togstasjonen; de er ofte veldig dyre i forhold til standarden i tillegg til at de ofte er plassert i nasty/ creepy strøk. Du vil helst kunne gå ut og spise middag uten å tenke på at dere må være tilbake før halv ni fordi det er ekle folk utenfor hotellet! Også digg å komme ut av dusjen med rene føtter.
  • Kjeks er digg togmat, men skal du toge hele dagen kan det være lurt å kjøpe noe i tillegg. Med mindre du ønsker interrailmage deluxe.
  • Besøk også små byer du aldri har hørt om før. Kanskje møter du ditt livs mest sjarmerende lille landsby!

  • Bruk alltid ordbok før du kjøper tolv flasker vann, med mindre du er veldig god i språket. Plutselig er det farris. Fargen på flaska kan lyve.

  • Møt gjerne en norsk, ensom trailersjåfør. Han spanderer gledelig middagen din!




Dette blir nok det siste innlegget vårt for denne gang, men takk til alle dere som har fulgt reisen vår! Kanskje blogges vi en annen gang. Interrail var ikke en once-in-a-life-time-opplevelse for oss! Vi skal ut på tur igjen!


Klem fra Elida & Veronika












onsdag 7. september 2011

Dag 16: Last day of travelling

Næmmen, var det noen som sa at vi hadde en blogg? Hmm, det hadde vi glemt. Plutselig var vi hjemme igjen og det innlegget om den siste dagen kom aldri. MEN det måtte ikke skje, så derfor: Her kommer en liten beretning om vår siste reisedag.

Det var først og fremst en trist dag.. Det forklarer Veronikas uttrykk på dette bildet. 

Litt skjevt gulv? I tillegg var doen utenfor rommet vårt. Der slo forresten lyset seg av etter 10 sekunder. Tok litt tid før man endelig klarte å fomle seg fram til lysbryteren der inne...

Fin trapp og fin interrailer.

Dette triste uttrykket kom ikke av en stusselig frokost (nei, dårlige frokoster gjør da ikke oss noe!) For frokosten var herlig. Nei, melankolien skyldes snarere det faktum at reisen nærmer seg slutten, og tanken om at "i kveld er vi tilbake i Oslo igjen."
MYP.

Etter en liten bomtur med metroen dro vi like godt tilbake til Latinerkvarteret. Tanken var å ta seg en tur til det koselige strøket vi fant i Bercy, men det feilet litt grunnet et unormalt vanskelig og innviklet metrosystem (hvertfall for oss som er vant til et langt mer primitivt system her hjemme i Oslo; franskmennene ville ha latterliggjort vårt t-banesystem.) 

Back to basic!

Siste dag i Paris var regnfylt, noe som passet til vårt humør denne dagen.

Vi bestemte oss for å nyte vår siste dag selv om de triste tankene lå i bakhodet vårt. Men hvordan kan man være nedfor når man er i Paris, og når man i tillegg har så mange fantastiske minner med seg?!
Et regnfylt Saint Michel.

Vi lunsja på et crêperie, og valget falt på crêpes med skinke og ost - noe som var en helt fantastisk kombinasjon! Den som drar til Frankrike burde så absolutt smake denne herligheten!

Selv da man bare hadde tunga borti, var den himmelsk! NAM.

Og så var eventyret omsider nesten over. Nå bar det til Charles de Gaulle.

Vi følte oss selvfølgelig utrolig turister med 70-literssekker på ryggen, dagstursekken på magen og paraply! 

Og dette var altså vårt siste måltid i Paris for denne gang, faktisk det siste måltidet på interrailturen; en slapp og dyr flyplass-wrap. YEY! 
Da vi kom hjem var vi selvfølgelig triste for at det var over, men vi kommer jo uansett til å ha minnene fra denne herlige turen videre, og de skal styrke oss gjennom høsten og vinteren (som nå ser ut til å ha gjort sin fremtreden). Og de stedene vi besøkte, i tillegg til følelsen av stadig å være på reisefot og ikke vite nøyaktig hva som skjer eller hvor man skal sove; det skal oppleves igjen! Det er sikkert og visst. 

For en reise!

Elida

fredag 5. august 2011

Dag 15: Vart'u skremt no?

Frokost: vi fikk to croissanter hver - fra en automat. De var overraskende ferske, men sammen med en kopp varm sjokolde ble det en heller kvalm frokost. Den var gratis da. 


Etter frokost gikk vi opp til rommet igjen for å pakke sekkene og komme oss videre. Vi banka på romdøra litt forsiktig for å prøve å vekke romkameraten vår, en sjenert jente fra Puerto Rico, på en snill måte. Det kom ingen respons og etter hvert som ingen åpnet døra, ble bankingen mer og mer intens. Om ikke annet vekket vi hele korridoren. Etter å ha sjekket om hun kanskje hadde levert nøkkelen i resepsjonen, eventuelt var meldt død, var det ikke annet å gjøre enn å sette seg ned å vente. 15 min etterpå kom hun tuslende - hun hadde vært og dusja. Great. Jenta som ikke var annet enn snill, god og svært dårlig i engelsk, gikk det ikke an å være sur på. 



Endelig på vei til vårt nye hotell..

Følte oss nokså vinglete der vi syklet avgårde med sekker og det hele.

Ankomst i Latinerkvarteret. Ingen flere skitne strøk ved togstasjoner!

Vi måtte vente et par timer på rommet, så vi tok en tur på Seinen så lenge...Ekte turist! Begge sov mye av turen, men det var fint. Bølger er alltid søvndyssende. Det vi likte aller best var at guiden ligna på en prikk på James Franco.  

Rommet var fortsatt ikke ferdig da vi kom tilbake, men vi tok det med et smil og gikk og kjøpte take-away sushi. 

Nam.


"Men nå MÅ vel rommet være ferdig snart?!  Vi har en del planer, er tross alt siste hele dag i Paris!"


Endelig på vei til Champs-Elysees etter en lenge etterlengtet dusj.


Fin hage
Ferdig med heftig shopping. Kanskje litt for heftig.. Kortet mitt ble avvist på Zara ved Louvre, og jeg måtte låne 103 euro av min reisekompanjong. Dermed var også hennes kort tomt. HJELP! Heldigvis fant vi en naturlig forklaring - 300 euro var reservert på begges kontoer fordi vi lånte bysykler i Lyon og Paris. Hehe. "Vart'u skremt no?"


Vi rakk dessverre ikke planen om å gå inn i Notre Dame i og med at hotellrommet vårt var så forsinka.
 Det får bli på neste tur til Paris!

Klar for middag.

Vi møtte vår venn Nicolas igjen..

Til slutt noen bilder av det fine hotellrommet vårt.
Vi hadde ikke do, men som dere ser dusj. Godt vi kjenner hverandre godt..

En ganske skjeiv dør. Er det så nøye'a?

Veronika

mandag 1. august 2011

HURRA :D


I dag har min reisekompanjong og særs gode venn, Veronika, bursdag. Og ikke en hvilken som helst bursdag heller; selveste ATTENÅRSDAG! Det er sannelig noe som fortjener litt plass, også på reisebloggen vår. Derfor Veronika; Jeg vier herved dette blogginnlegget spesielt til deg! For i dag tar du offisielt steget inn i de voksnes rekker. Hurra for deg!! 

Jeg benytter denne plassen til å si tusen takk for at jeg fikk reise med deg, og jeg er glad det endte med at vi ble kjent med hverandre, for du er en dødsnice person. 

Jeg ønsker deg en fortreffelig, überbra, morsom, kul, artig, gøyal, festelig og ikke minst chills dag! Også gleder jeg meg til å feire den med deg.

Og om jeg hadde vært ved siden av deg nå ville jeg sagt: ÆÆÆÆÆ, shit assa. Derfor skrev jeg det i stedet. 

HAVE FUN

Elida

søndag 31. juli 2011

Dag 14: Hey, I'm Strong!


Frokosten vår i Lyon var den desidert dyreste frokosten vi hadde på turen vår. Det var også bra for interrailmagene; vi ble gode og mette. Dessverre var det ikke lov til å ta med seg matpakke fra buffeten.

Her er den fine heisen på hotellet vårt i Lyon. Franskmennene unnskyldte seg på et skilt inni heisen:
 "We are actually making some work on the hotel." Hmm, actually. 

Det regna i Lyon. Her kom akkurat toget vårt kjørende inn på plattformen.

Da vi kom til Paris fiksa vi oss et rom på et youth hostel. Mens vi venta spiste vi en særdeles god lunsj på en koselig cafë. 


Vi var litt spente på hvordan det ville bli å bo på hostel..


Her prøver vi (det dyre!) internettet på hostellet vårt. Det var dårliiig!
Tok ti minutter å få opp google. Hmm. Det sier vel sitt. 

Etter å ha lagt fra oss ting på hostellet tok vi oss en sykkeltur til et koslig sted - og der fant vi enda en Starbucks! Det resulterte i besøk nummer to i Starbucks-besøks-rekka. Herlig liten pause.

Vi elsker å sykle i Paris!

Været var dessverre ikke på topp, og her regna det faktisk litt. Jaja. Vi interrailere tåler litt vind og vær!

Navn: Strong
Så sykla vi videre til Latinerkvarteret for å finne et sted å bo for natta dagen etter. Vi sykla egentlig først til et annet strøk til et billig hotell vi fant på nettet, men der var det ekkelt. Det minte om Genova. Posemenn. Så derfor endte vi opp i Latinerkvarteret som var utrolig koselig. Mens jeg, Elida, passa syklene gikk Veronika inn på et av hotellene (selvfølgelig 2-stjerners) for å høre om de hadde noe ledig. Da hun kom tilbake så jeg bare en leende Veronika komme bortover mot meg. Resepsjonisten hadde visst snakka veldig lavt. Dessuten trodde han at Veronika het Strong til etternavn. Vi måtte le da vi hørte for oss samtalen som kom til å spille seg ut neste dag da vi kom dit for å "hente" rommet vårt: "Hey, I'm Strong."


Etter vår mening var hostelrommet utrolig lekkert. For et fargevalg! Legg merke til ovnen i bakgrunnen som er malt i en meget fin lillafarge. 


Etterhvert ble det på tide med litt middagsmat. Her ser jeg ikke så altfor fornøyd ut; fant nemlig en elastisk strikk i kyllingen vår. Nice. 
Da vi sa det til servitøren vår sa han bare at det var helt normalt, samtidig som han slo hendene i kryss foran brystet og sa: "Chicken, you know?" Vi prøvde å si det til enda en kelner, men etter at vi ble møtt av akkurat samme svar fra ham måtte vi bare gi opp. Hmpf! Franskmenn! Vi som hadde håpet på gratis dessert.
Vi spiste allikevel crepes med nutella, kompanjert av en fra klassen vår som tilfeldigvis var i Paris samtidig som oss. Han var på Interrail alene. Impressive!    


Elida