Dag 14: Hey, I'm Strong!

Frokosten vår i Lyon var den desidert dyreste frokosten vi hadde på turen vår. Det var også bra for interrailmagene; vi ble gode og mette. Dessverre var det ikke lov til å ta med seg matpakke fra buffeten.

Her er den fine heisen på hotellet vårt i Lyon. Franskmennene unnskyldte seg på et skilt inni heisen:
 "We are actually making some work on the hotel." Hmm, actually. 

Det regna i Lyon. Her kom akkurat toget vårt kjørende inn på plattformen.

Da vi kom til Paris fiksa vi oss et rom på et youth hostel. Mens vi venta spiste vi en særdeles god lunsj på en koselig cafë. 

Vi var litt spente på hvordan det ville bli å bo på hostel..

Her prøver vi (det dyre!) internettet på hostellet vårt. Det var dårliiig!
Tok ti minutter å få opp google. Hmm. Det sier vel sitt. 

Etter å ha lagt fra oss ting på hostellet tok vi oss en sykkeltur til et koslig sted - og der fant vi enda en Starbucks! Det resulterte i besøk nummer to i Starbucks-besøks-rekka. Herlig liten pause.

Vi elsker å sykle i Paris!

Været var dessverre ikke på topp, og her regna det faktisk litt. Jaja. Vi interrailere tåler litt vind og vær!

Navn: Strong

Så sykla vi videre til Latinerkvarteret for å finne et sted å bo for natta dagen etter. Vi sykla egentlig først til et annet strøk til et billig hotell vi fant på nettet, men der var det ekkelt. Det minte om Genova. Posemenn. Så derfor endte vi opp i Latinerkvarteret som var utrolig koselig. Mens jeg, Elida, passa syklene gikk Veronika inn på et av hotellene (selvfølgelig 2-stjerners) for å høre om de hadde noe ledig. Da hun kom tilbake så jeg bare en leende Veronika komme bortover mot meg. Resepsjonisten hadde visst snakka veldig lavt. Dessuten trodde han at Veronika het Strong til etternavn. Vi måtte le da vi hørte for oss samtalen som kom til å spille seg ut neste dag da vi kom dit for å "hente" rommet vårt: "Hey, I'm Strong."

Etter vår mening var hostelrommet utrolig lekkert. For et fargevalg! Legg merke til ovnen i bakgrunnen som er malt i en meget fin lillafarge. 

Etterhvert ble det på tide med litt middagsmat. Her ser jeg ikke så altfor fornøyd ut; fant nemlig en elastisk strikk i kyllingen vår. Nice. 

Da vi sa det til servitøren vår sa han bare at det var helt normalt, samtidig som han slo hendene i kryss foran brystet og sa: "Chicken, you know?" Vi prøvde å si det til enda en kelner, men etter at vi ble møtt av akkurat samme svar fra ham måtte vi bare gi opp. Hmpf! Franskmenn! Vi som hadde håpet på gratis dessert.

Vi spiste allikevel crepes med nutella, kompanjert av en fra klassen vår som tilfeldigvis var i Paris samtidig som oss. Han var på Interrail alene. Impressive!    

Elida

Dag 13: Mellomlanding i Lyon

Litt slitne satt vi klare på stasjonen i Cannes kl åtte lørdag morgen. Nå var vi klare for å komme oss til Paris igjen, men først ville vi en liten tur innom Lyon.

Her fikk vi  en liten ettermiddag før toget skulle gå videre neste morgen. Vi ville utnytte dagen godt, og leide oss bysykler på samme måte som i Paris. 

Ahh, Veronika hadde savnet bysyklene. Skulle gjerne hatt en sånn i Romas mange gater...

I Lyons største shopping-gate,  Rue Victor Hugo, klarte vi begge å holde bankkortet trygt plassert i lommeboka.  Det krevde en god porsjon viljestyrke, men etter heftig shopping i Cannes følte begge det var lurt å ta det litt med ro.

En positiv overraskelse kom da vi fant Starbucks. Det er alltid chill med frappuccino og en stor dose krem. Nam.

Her har de prøvd å skrive navnet til Elida

Lyon var en fin by vi gjerne skulle sett mer av..

Veronika

Dag 12: Sann barmhjertighet

Dagen startet med en baguett vi smurte selv på hotellrommet. Til vår store overraskelse hadde de for en gangs skyld grove baguetter på butikken. Da ble vi glade. 

Nam, den var god!

Her tester vi ut bussene i Cannes. Vi skulle nemlig til Mandelieu på et marked vi hadde lest om. 

Yey, vi er glade over at vi klarte å komme oss til markedet! "Nå skal lommeboka svi," tenkte vi.

Dessverre ble markedsturen vår litt faila da. Det var nemlig veldig merkelig og kjedelig etter vår mening. Derfor dro vi til et stort supermarked i nærheten og kjøpte sjokoladeboller i stedet. Ville aldri anbefale å spise to rett etter hverandre.

 På bussen tilbake ble det skikkelig drama - Vi tror det var fordi det var en mann som røyka på bussen, men alle snakka jo fransk, så det er ikke godt å si.

I Cannes var det mange drops i flaggdrakt. Vi måtte selvfølgelig dokumentere fenomenet.

Vi kjøpte oss franske makroner. Et must når man er i Frankrike!

På vei til middag fant vi enda et marked!

Det var også veldig rart.

Da vi skulle spise middag denne dagen satte vi oss tilfelidig ned ved siden av en norsk mann. Han var trailersjåfør. Han ristet på hodet av franskmennenes dårlige engelskkunnskaper, og virket glad for å snakke med noen norske. Dere ser han på bildet under.

Da vi skulle be om regningen kom kelneren vår bort til Veronika og hvisket i øret hennes at mannen på bordet ved siden av oss betalte regningen vår. Da vi hørte det ble vi helt paffe, og da vi skulle takke ham, sa han bare at: "Jeg vet litt om hvordan det er å leve med et stramt budsjett!" Ekte barmhjertighet. Tusen takk!

Og så la vi oss til å sove siste natt i Cannes. Dagen etter skulle toget gå til Lyon!

Elida

Dag 11: Bonne Fête du 14. Julliet

Bonjour!
Vi hadde bestemt oss for at i Cannes skulle vi ta livet med ro og sto derfor opp ganske "sent" i forhold til det vi har gjort resten av reisedagene vaare; kl 9!

Naa som vi har entret Frankrike igjen, syns vi det var paa sin plass aa spise crêpes. Det passet dessuten veldig godt i og med at det var den franske nasjonaldagen! Dette var vaar frokost. Herlig!



Morgensveis og morgenmat!



Etterpaa dro vi paa stranda. Det var Très Bien! I tillegg var det gratis, noe som ikke er saa verst naar man har et stramt interrail-budsjett og folge. Etter stranda var vi klare til aa bruke litt penger, og det gikk dessverre hardt utover regnskapet vaart: Det begynte med en ganske heftig shoppingrunde, og fortsatte med vaar mest lukseriose middag hittil.

I Cannes' gater  paa vei til fin middag



Ooh, Veronika gleder seg til middag



Vi vet at matbilder ikke alltid er like morsomme aa se paa, men denne maten fortjente virkelig aa bli vist fram! Sjekk ut den elegante dekorasjonen. Ubeskrivelig syn, og det smakte utrolig herlig!

Det var uvant aa bestille dessert paa restauranten, siden det er noe vi sjeldent gjor grunnet vaart mindre vide budsjett. Men til aere for Frankrike, bestemte vi oss for at vi skulle unne oss denne herlige sjokolademoussen. Mouthwatering indeed.



At vi gikk over budsjettet er en annen ting: Her blir nye planer lagt for aa klare aa holde budsjettet fra naa av.



Etter middagen gikk vi opp til en utkikkspost for aa se paa fyrverkeri. Det var en ubeskrivelig folelse aa sitte der aa se ned mot havna mens man horte smellene fra de vakre fyrverkeriene. Vi er glade for at vi la opp planen vaar slik at vi var i Frankrike tidsnok til aa se deres feiring av 14.juli. 

Vakker utsikt ned mot havna i Cannes. Vi venter fulle av spenning og forventninger paa fyrverkeriene.

Hurra for 14. juli, eller sagt som en ekte franskmann: Bonne Fete du 14. Juillet!


Elida

Dag 10: Singing in the rain

Det tar virkelig paa aa vaere interrailer. Den forste dagen i Cannes var det deilig aa slappe av litt paa hotellet for aa samle krefter. Helt nodvendig etter mange dager med tog og venting, pakking og utpakking, for ikke aa glemme mangel paa mat, luft og sovn.

Begge var slappe og heller mutte - rett og slett tomme for energi.

Men det tok ikke lang tid for humoret var paa topp igjen. Vi klarte nemlig aa skaffe billetter til den siste Harry Potter- filmen paa premieredagen i Frankrike, 13 Juli! HP-nerder som vi er, kunne vi nesten ikke vente til kvelden. Grunnen til at vi fikk billetter samme dag, var nok at vi lokaliserte en liten kino hvor de viser filmer paa orginalspraaket - dvs ikke dubbet til fransk.


Sjeldent nok var det overskya i Cannes. Allikevel bestemte vi oss for aa ta en tur paa stranda. Det skulle bli godt med et bad for filmkvelden. Da vi forlot hotellet, antrukket i badetoy og solhatt, lo vaar gamle koslige resepsjonist av oss - han mente vi heller burde dra paa shopping. Nei, vi ville bade.

 Jo naermere vi kom stranda, jo graaere ble det. Her og der kom det noen drypp, og vi ble litt bekymret av hvor klamt det var - typisk stormvaer-klima. Akkurat da vi hadde lagt fra oss handkledene - klare for aa bade - aapnet himmelen seg. Naermest alle paa stranda - som forovrig ikke var saa mange, grunnet de graae skyene - pakket sammen sakene sine i all hast og lop av gaarde. Vi derimot, dobbeltsjekket at vi ikke at noe av verdi som ikke ville taale litt vann i baggene vaares, og bega oss ut paa en herlig svommetur. Regnet silte ned, vi saa nesten ingenting, men det var utrolig deilig og befriende. Havet var varmere enn lufta og regnet. Da vi ikke trodde det kunne komme mer regn, fosset det stadig ned, og saa kom lyn og torden. Magisk opplevelse.

Eneste bevis paa vaar uvanlige vaate badetur - tre dager etterpaa er den fortsatt ikke torr.



Torr og mett - milkshake for Harry Potter.

Snart entrer vi kinosalen!



Vi var noen av de forste som ankom kinoen...



...men vi var ikke lenge alene.

Kinostemning.

Selv om vi begge har vaert litt nedfor for at vi ikke fikk sett den siste HP-filmen paa premieredagen i Norge, var dette minst like bra. Vi fikk til og med et snev av ekte HP-stemning i salen - klapping, snufsing og jubel - akkurat paa de rette stedene kun ekte fans kjenner. LYKKERUS!

Salut!

Veronika

Dag 9: Helvetes togtur

Vi startet dagen med et morgenbad paa Levantos sandstrand.

Det var herlig.

Vi hadde vel og merke smort oss godt med solkrem denne gangen - ikke en flekk fikk slippe unna.

Etter at vi hadde kjopt solkrem med faktor 30 og 50, tenkte vi at: Denne byen var veldig koselig, men naa er det paa tide aa ta turen inn i Frankrike igjen. Neste stopp: Cannes.

Klare for aa gaa paa toget. Merkelig nok begynner sekkene vaare aa bli mer og mer stappa. Hmm, vi har da ikke kjopt saa mye?

Det var vaaarmt aa gaa til togstasjonen. Lite visste vi om at vi skulle snart faa kjenne paa hva varme virkelig er...

Veronika passer paa bagasjen.

Toget var helt insane VARMT!  De ordene der beskriver ikke paa langt naer den varmen vi opplevde! Ubeskrivelig HOT rett og slett.

En togtur vi trodde skulle vare i maks to-tre timer viste seg aa skulle vare i 5 timer. Toget var uten air-condition og alle doene paa hele toget var stengt grunnet at alle var tette og stinket verre enn noe annet jeg har luktet i hele mitt liv. Med jevne mellomrom skyldte det bolger av denne stanken mot oss der vi satt med hver vaar vifte - helt til Veronika sin ble odelagt av hennes desperate forsok paa aa overleve. Vi unngikk aa drikke for mye fordi det var umulig aa gaa paa do. Alle paa hele toget (bortsett fra de faa priviligierte sjelene som satt paa den eneste vogna med air-condition) saa ut som som de holdt paa aa besvime; Alle som orket viftet seg i ansiktet med det de hadde for haanda, mens resten enten sov eller desperat gikk rundt paa toget for aa  prove aa finne et toalett de kunne bruke. I tillegg var det mangel paa oksygen paa toget. Jeg er overrasket over at jeg klarte aa sovne paa dette toget i det hele tatt, men skremmende nok folte vi begge at vi fikk frysninger enkelte ganger - og ikke fordi det plutselig ble kaldt!

Vi burde tomt sikkert 5 slike vannflasker, men ingen av oss drakk opp èn engang! Ikke hadde vi med oss nok mat heller. Interrail er hardt for kroppen.

Ved siden av oss satt det to brasilianere som var paa Eurail. Vi fikk snakket en del med dem, og de var ogsaa enige i at det var helt insane varmt. De hadde heller aldri opplevd noe lignende paa et tog, og naar dette til og med var for varmt for dem sier vel det sitt. Vi folte et slags samhold der vi satt.

Og bare for aa understreke vaar desperasjon: Toget tok som sagt 5 timer, like lang tid som toget vi tok fra Milano til Roma. Avstanden var likevel bare en brokdel av avstanden Milano-Roma. Toget stoppet nemlig paa alle smaastasjoner paa veien, og kjorte i sneglefart. We just love lokaltog.

Lettelsen var enorm da vi endelig saa skiltet med "Ventimiglia," og kunne gaa av. Et nytt regionaltog skulle ta oss til Cannes, og vaart storste haap var at vi skulle faa et tog med air-condition.

Endelig et nytt tog med air-condition og toalett! Vi kunne ikke vaert gladere!



Etter 8 timer uten mat fikk vi endelig kommet oss paa en restaurant i Cannes. Heldigvis var maten veldig god. Endelig ble vi mette!

 Elida