Næmmen, var det noen som sa at vi hadde en blogg? Hmm, det hadde vi glemt. Plutselig var vi hjemme igjen og det innlegget om den siste dagen kom aldri. MEN det måtte ikke skje, så derfor: Her kommer en liten beretning om vår siste reisedag.
 |
| Det var først og fremst en trist dag.. Det forklarer Veronikas uttrykk på dette bildet. |
 |
Litt skjevt gulv? I tillegg var doen utenfor rommet vårt. Der slo forresten lyset seg av etter 10 sekunder. Tok litt tid før man endelig klarte å fomle seg fram til lysbryteren der inne...
|
 |
| Fin trapp og fin interrailer. |
 |
| Dette triste uttrykket kom ikke av en stusselig frokost (nei, dårlige frokoster gjør da ikke oss noe!) For frokosten var herlig. Nei, melankolien skyldes snarere det faktum at reisen nærmer seg slutten, og tanken om at "i kveld er vi tilbake i Oslo igjen." |
 |
| MYP. |
 |
| Etter en liten bomtur med metroen dro vi like godt tilbake til Latinerkvarteret. Tanken var å ta seg en tur til det koselige strøket vi fant i Bercy, men det feilet litt grunnet et unormalt vanskelig og innviklet metrosystem (hvertfall for oss som er vant til et langt mer primitivt system her hjemme i Oslo; franskmennene ville ha latterliggjort vårt t-banesystem.) |
 |
| Back to basic! |
 |
| Siste dag i Paris var regnfylt, noe som passet til vårt humør denne dagen. |
 |
| Vi bestemte oss for å nyte vår siste dag selv om de triste tankene lå i bakhodet vårt. Men hvordan kan man være nedfor når man er i Paris, og når man i tillegg har så mange fantastiske minner med seg?! |
 |
| Et regnfylt Saint Michel. |
 |
| Vi lunsja på et crêperie, og valget falt på crêpes med skinke og ost - noe som var en helt fantastisk kombinasjon! Den som drar til Frankrike burde så absolutt smake denne herligheten! |
 |
| Selv da man bare hadde tunga borti, var den himmelsk! NAM. |
 |
| Og så var eventyret omsider nesten over. Nå bar det til Charles de Gaulle. |
 |
| Vi følte oss selvfølgelig utrolig turister med 70-literssekker på ryggen, dagstursekken på magen og paraply! |
 |
| Og dette var altså vårt siste måltid i Paris for denne gang, faktisk det siste måltidet på interrailturen; en slapp og dyr flyplass-wrap. YEY! |
Da vi kom hjem var vi selvfølgelig triste for at det var over, men vi kommer jo uansett til å ha minnene fra denne herlige turen videre, og de skal styrke oss gjennom høsten og vinteren (som nå ser ut til å ha gjort sin fremtreden). Og de stedene vi besøkte, i tillegg til følelsen av stadig å være på reisefot og ikke vite nøyaktig hva som skjer eller hvor man skal sove; det skal oppleves igjen! Det er sikkert og visst.
For en reise!
Elida
